Dette er den første artikkelen i en serie på syv artikler om ulike psykologiske utfordringer og hvordan strukturerte selvhjelpsprogrammer kan gi bedre forståelse, mer oversikt og konkrete verktøy i hverdagen.
I denne første artikkelen handler det om autisme. Ikke bare som diagnose, men som levd erfaring. For mange voksne og eldre ungdommer med autisme er ikke hovedproblemet at de “ikke får til livet”. Ofte er problemet at livet er organisert på en måte som krever enormt mye tilpasning.
Mange med autisme bruker store mengder energi på å håndtere sanseinntrykk, tolke sosiale situasjoner, forstå uskrevne regler, planlegge overganger, regulere stress og fremstå mer fleksible enn de egentlig har kapasitet til. Utenfra kan det se ut som personen fungerer godt. Innvendig kan det koste langt mer enn andre forstår.
Over tid kan dette føre til stress, irritabilitet, nedstemthet, sosial utmattelse, søvnvansker og en følelse av å hele tiden ligge litt på etterskudd. Mange beskriver det som å leve med et usynlig energiregnskap der utgiftene stadig blir større enn inntektene.
Autisme handler ikke bare om sosiale vansker
Når folk hører ordet autisme, tenker mange først på sosial kommunikasjon. Det er ikke feil, men det er ofte for snevert. Autisme handler også om hvordan hjernen bearbeider informasjon, sanseinntrykk, detaljer, mønstre, endringer og forventninger.
Noen merker det mest sosialt. De må analysere samtaler bevisst, tolke ansiktsuttrykk, vurdere tonefall og forsøke å forstå hva som egentlig menes. Andre merker det mest sensorisk. Lys, lyd, lukt, berøring, klær, støy eller mange samtidige inntrykk kan bli overveldende. For noen handler det særlig om behov for forutsigbarhet og kontroll. Små endringer kan skape stor uro, ikke fordi personen er vanskelig, men fordi hjernen bruker mye energi på å omstille seg.
Mange har også sterke ressurser. De kan være grundige, ærlige, analytiske, lojale, detaljorienterte, kreative eller dypt engasjerte i bestemte temaer. Utfordringen er at disse styrkene ofte kommer best frem når rammene passer. Når rammene ikke passer, kan samme person fremstå stresset, rigid, tilbaketrukket eller utmattet.
Det er derfor autisme ikke bare bør forstås som en liste med symptomer. Det bør også forstås som et samspill mellom person og miljø. Spørsmålet er ikke bare: “Hva strever denne personen med?” Et like viktig spørsmål er: “Hva slags hverdag prøver denne personen å fungere i?”
Autistisk stress er ofte misforstått
Autistisk stress kan bygge seg opp gradvis. Det kan starte med litt for mye lyd, litt for mange krav, litt for lite forutsigbarhet og litt for mange sosiale forventninger. Hver enkelt ting kan virke liten. Samlet kan det bli for mye.
For noen kommer reaksjonen som irritasjon eller sinne. For andre kommer den som tilbaketrekning, gråt, nummenhet, søvnbehov eller en følelse av å “slå seg av”. Noen får det som ofte omtales som meltdown, der nervesystemet blir overbelastet og reaksjonen kommer kraftig. Andre får shutdown, der personen blir stille, fjern, tom eller ute av stand til å svare og handle som vanlig.
Dette er ikke dårlig vilje. Det er ikke dramatikk for dramatikkens skyld. Det er ofte et tegn på at belastningen har vært for høy for lenge.
Et viktig skifte skjer når man slutter å spørre: “Hvorfor reagerer jeg så sterkt?” og heller begynner å spørre: “Hva var det som bygget seg opp før reaksjonen kom?”
Da blir det mulig å se mønstre. Kanskje det ofte skjer etter sosiale sammenkomster. Kanskje det skjer etter møter uten tydelig agenda. Kanskje det skjer når planer endres raskt. Kanskje det skjer i perioder med mye lyd, lite søvn eller mange små krav. Når mønstrene blir tydeligere, blir det også lettere å forebygge.
Maskering kan fungere på kort sikt, men koste mye på lang sikt
Mange voksne med autisme har lært seg å maskere. Det betyr å skjule, dempe eller kompensere for autistiske trekk for å passe bedre inn. Man lærer seg øyekontakt, høflige fraser, smalltalk, ansiktsuttrykk, sosial timing og måter å fremstå “normal” på.
For noen har maskering vært nødvendig. Den kan ha beskyttet mot mobbing, avvisning, misforståelser eller konflikter. Den kan også ha gjort det lettere å få jobb, fungere i studier eller opprettholde relasjoner.
Men maskering har en pris.
Når man hele tiden overvåker seg selv, bruker man energi. Når man stadig spiller en sosial rolle, kan man miste kontakt med egne behov. Når man presser seg gjennom situasjoner som egentlig er overveldende, kan kroppen og hodet til slutt protestere. Mange beskriver at de først som voksne forstår hvor slitne de har vært.
Et sentralt spørsmål blir derfor ikke nødvendigvis: “Hvordan kan jeg bli flinkere til å skjule autisme?” Spørsmålet bør heller være: “Hvor trenger jeg faktisk å tilpasse meg, og hvor trenger omgivelsene eller rammene å tilpasses meg?”
Det betyr ikke at sosiale ferdigheter er uviktige. Men de bør læres og brukes på en måte som tar hensyn til energi, verdighet og personlighet. Målet er ikke å bli en annen. Målet er å kunne være mer seg selv uten at hverdagen blir unødvendig krevende.
En mer autismevennlig hverdag starter med forståelse
Mange tiltak for autisme blir for generelle. “Lag struktur.” “Ta pauser.” “Unngå stress.” Dette kan være riktig, men ofte er det ikke konkret nok.
En mer autismevennlig hverdag krever at man forstår sin egen belastningsprofil. Hva tapper energi? Hva gir energi? Hvilke situasjoner krever forberedelse? Hvilke sanseinntrykk blir for mye? Hvor mye sosial kontakt er passe? Hvilke typer endringer er vanskeligst? Når på dagen fungerer man best? Hva er tidlige tegn på overbelastning?
Noen trenger tydeligere dagsplaner. Andre trenger færre avtaler. Noen trenger mer alenetid etter sosiale situasjoner. Andre trenger bedre kommunikasjon med partner, familie eller arbeidsgiver. Noen trenger hjelp til å skille mellom latskap og utmattelse. For mange er nettopp dette skillet viktig. Det er stor forskjell på å ikke ville, og å ikke ha kapasitet.
Et praktisk eksempel kan være en person som fungerer godt på jobb, men kollapser hjemme. Da kan det se ut som hjemmet er problemet. Men kanskje hjemmet egentlig er stedet der personen endelig slipper masken. Da er ikke løsningen nødvendigvis å “ta seg mer sammen” hjemme. Løsningen kan være å redusere totalbelastningen tidligere på dagen.
Et annet eksempel er en person som ofte blir irritabel etter familieselskaper. Da kan man tolke det som dårlig sosial fungering. Men kanskje personen har håndtert støy, uforutsigbarhet, mange samtaler, kroppsspråk, matlukt, berøring og sosial vurdering i flere timer. Da er irritasjonen kanskje ikke et personlighetsproblem, men et tegn på overstimulering.
Når man forstår dette, blir det lettere å gjøre kloke justeringer.
Selvforståelse er ikke en luksus
For mange med autisme er selvforståelse helt avgjørende. Det gir språk for erfaringer man kanskje har hatt hele livet, men ikke klart å forklare. Det kan redusere skam. Det kan gjøre det lettere å sette grenser. Det kan også gjøre kommunikasjonen med andre mer presis.
I stedet for å si “jeg klarer ikke dette”, kan man si: “Jeg trenger mer forutsigbarhet for å håndtere dette godt.”
I stedet for å si “jeg er bare vanskelig”, kan man si: “Jeg blir raskt overbelastet når det er mange samtidige inntrykk.”
I stedet for å presse seg til alt, kan man begynne å spørre: “Hva er faktisk bærekraftig for meg over tid?”
Dette er ikke å gi opp. Det er å ta ansvar på en mer presis måte.
God psykologi handler ikke bare om å redusere symptomer. Det handler også om å forstå hva symptomene prøver å fortelle. Stress, uro, tilbaketrekning og utmattelse kan være signaler om at livet er satt opp på en måte som ikke passer hjernen godt nok.
Når struktur gir frihet
Noen forbinder struktur med noe strengt eller begrensende. For mange med autisme er det motsatt. God struktur kan gi frihet, fordi hjernen slipper å bruke unødvendig energi på å orientere seg hele tiden.
Struktur kan være faste rutiner, tydelige avtaler, visuelle planer, realistiske pauser, færre overraskelser eller bedre forberedelse før krevende situasjoner. Det kan også være å planlegge restitusjon, ikke bare aktivitet.
Et godt spørsmål er: “Hva må være forutsigbart for at jeg skal tåle det uforutsigbare bedre?”
Ingen hverdag kan bli helt kontrollert. Men den kan bli mer lesbar. Og når hverdagen blir mer lesbar, blir den ofte også roligere.
Autisme i Balanse™
Jeg har utviklet selvhjelpsprogrammet Autisme i Balanse™ for voksne og eldre ungdom som ønsker å forstå autisme bedre og skape en mer bærekraftig hverdag.
Programmet er laget for deg som vil ha en tydelig psykologisk forståelse av hvordan autisme kan påvirke energi, sanseinntrykk, sosial fungering, maskering og stress. Det er ikke ment som en rask løsning eller en enkel oppskrift. Det er et strukturert program som hjelper deg å se mønstre, forstå belastning tidligere og bygge strategier som passer bedre med hvordan du faktisk fungerer.
Programmet består av seks korte moduler med videoforelesninger, refleksjonsoppgaver og praktiske arbeidsark. Du går gjennom temaer som hva autisme faktisk innebærer i hverdagen, autistisk stress, maskering, sosial fungering på egne premisser, et mer autismevennlig liv og veien videre.
Jeg er særlig opptatt av at autisme ikke bare skal forstås som en utfordring hos individet. Ofte ligger mye av nøkkelen i bedre tilpasning, tydeligere språk, riktigere forventninger og mer bærekraftige strategier.
Du finner programmet på Serona sine hjemmesider her: Autisme i Balanse™
For deg som ønsker mer målrettet og spesialtilpasset hjelp, tilbyr jeg også individuelle samtaler. Da kan vi arbeide mer konkret med din situasjon, dine mønstre og de endringene som vil ha størst betydning i din hverdag.
Steimler Psykologi 